Hip-hop har sine røtter hos den afro-amerikanske underklassen, som stort sett holdt til i South Bronx i New York på 1970-tallet. Etter en sped begynnelse vokste den seg til å bli en verdensomspennende sjanger, som fenger særlig unge mennesker rundt om i verden.
Historisk sett har sjangeren representert det afro-amerikanske miljøet, men det hevdes blant mange at hip-hop har mistet sitt særpreg på grunn av kommersialiseringen den har blitt utsatt for. Det sies gjerne at stilen har blitt utvannet av dens spredning utenfor South Bronx. Omfanget av både lyttere og artister har utvidet seg langt utenfor den afro-amerikanske sfæren.
I låten “Fear Not of Man” erklærer det legendariske rap-ikonet Mos Def at “we are hip-hop”. Det er dog ikke umiddelbart klart hvem “vi” er, og hvem Mos Def egentlig refererer til. Senere i låten konstateres det at “me, you, everybody, we are hip-hop”, noe som kan tolkes som at sjangeren ikke bare representerer de som sies å være dens opphavsmenn; de svarte i USA, men også andre som kan ha glede av hip-hop, uansett bakgrunn.
De første hip-hop-artistene fikk utløp for deres frustrasjoner gjennom egne sangtekster. Et amerikansk samfunn som undertrykte de svarte, ble offer for lynsjing og krass kritikk. Både politiet, staten og media fikk jevnlig på pukkelen på grunn av den urettferdige måten de svarte ble behandlet på. Mange forbinder fremdeles hip-hop med nettopp dette.
Hip-hop som subkultur
Hip-hop har utviklet seg til å bli en subkultur som unge, opprørske mennesker kan finne tilhørighet i. Dette er nok med på å forklare dens popularitet i de ulike verdenshjørner. Selv om kommersialisering åpenbart har mye å si for sjangerens globale suksess, ville den kanskje ikke ha festet seg på samme måte om den ikke hadde dette preget av å være en musikkstil og en subkultur for de undertrykte.
Flere av de bestselgende rapperne i dag, er populære fordi de går hardt ut mot urettferdighet i samfunnet, og vanskelighetene de selv opplever. Selv unge fans som ikke befinner seg i nærheten av den verden som portretteres gjennom slike låter, sier gjerne at det å lytte til denne musikken er som å oppleve en ny og fremmed kultur, hvor de får et lite innblikk i hvordan andre har det. Ved hjelp av Internett, som ellers kan by på centum.no og andre nettsteder, har dette blitt veldig enkelt.
I likhet med andre sjangeren som jazz, blues, gospel og andre sjangere som har sitt opphav hos de svarte i USA, har hip-hop blitt en sjanger som har spredd seg langt utover deres opphavssteder. Fordi sjangeren snakker til de underrepresenterte, som vi jo utvilsomt finner i alle samfunn, gir den en tilhørighet og en egen identitet til de som er “utenfor”. Til tross for all kommersialisering, vil det nok alltid være artister og fans som ser hip-hop som en kunstform som tar oppgjør mot ulike former for sosial urett.